Høytlesning fra bok eller nettbrett i barnehagen
Skrevet av Oda
I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg artikkelen Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell? av Anne Mangen og Trude Hoel (2017). Denne artikkelen ble publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2017 (Volum 101).
I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg artikkelen Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell? av Anne Mangen og Trude Hoel (2017). Denne artikkelen ble publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2017 (Volum 101).
Artikkelen har som formål å gi en oversikt over internasjonal, empirisk forskning på bruk av bildebok-apper i leseaktiviteter med yngre barn (Mangen & Hoel, 2017, s. 339). Forskningsspørsmålene forfatterne av artikkelen ønsker å undersøke er om det spiller noen rolle om lesingen som foregår i barnehagene skjer på papir eller på skjerm, og at man benytter det å bla i bok eller sveiper med en finger over skjermen utgjør noen forskjell. Og om bildebok-appen med animasjoner og lyd i tillegg til verbaltekst har noen innvirkning på samtalen rundt fortellingen (Mangen & Hoel, 2017, s. 342). Artikkelen viser ikke til noen konkret teoretisk rammeverk siden den har som formål å vise en oversikt over internasjonal. Samtidig viser artikkelen til at de fleste nordiske studier har det teoretiske rammeverket svært ofte hentet fra sosiokulturell teori (Mangen & Hoel, 2017, s. 340). Mangen & Hoel (2017) antyder i sin artikkel at det er dette teoretiske rammeverket studiene de har undersøkt harbenyttet.
Mangen & Hoel (2017) presenterer fire empiriske undersøkelser som setter søkelys på teknologiens rolle i samspillet mellom barn og voksne ved samtalebasert lesing av bildebøker og bildebok-apper (Mangen & Hoel, 2017, s. 344). Samtalebasert lesing er en leteaktivitet som ofte foregår i norske barnehager. Den skjer som samtaler rundt bildebøker, der voksne ved bruk av verbaltekst og bilder oppfordrer barna til språklig deltakelse (Mangen & Hoel, 2017, s. 341). Den voksne tilrettelegger for at barna skal være aktive og deltakende og utgjør en sentral del av leseopplevelsen. Undersøkelsene Mangen & Hoel (2017) bruker ulike metodiske tilnærminger for å studere hvordan barn blir påvirket av de digitale fortellingene og tradisjonelle lesesituasjoner.
To av studiene Mangen & Hoel (2017) gjengir har resultater som viser det er liten eller ingen forskjell om bruken av mediet påvirket barns forståelse av fortellingen. Den ene studien viste at det ikke var noen forskjell på barnas forståelse, men at barna hadde mer fokus og oppmerksomhet på skjermen enn det som var på boksiden (Mangen & Hoel, 2017, s. 345). Den andre undersøkelsen konkluderte med at multimodale trekk som animasjoner, musikk og lydeffekter gir likeverdig støtte for narrativ forståelse og ordlæring som voksenstøtte (Mangen & Hoel, 2017, s. 345).
Mangen & Hoel (2017) presenterer også to studier som finner at mediet utgjør en forskjell. Den ene metastudien viser at teknologistøttede fortellinger har en positiv effekt til barnas forståelse av fortellingen så lenge de multimodale trekkene som bilder, musikk og lydeffekter er knyttet direkte til fortellingen. Den positive effekter er særlig stor hos barn som kommer fra hjem hvor det ikke er en stor lesetradisjon. Samtidig viser studien at interaktive elementer som ikke er direkte koblet til fortellingen som spill og ordbøker distraherer barnas forståelse og ordlæring (Mangen & Hoel, 2017, s. 345). Den andre undersøkelsen viser at både dialogen rundt fortellingen og barnas forståelse ble påvirket av teknologien. I samtalen rundt fortellingen i den trykte boken var oppmerksomheten til barna på hva som skjedde i fortellingen og innholdet i teksten. Hos de barna som lese den elektroniske varianten var fokuset rettet mot hvordan de kunne bruke hendene og fingrene aktivt for å utforske e-boken og hva de kunne gjøre med den. Forskerne fant også at barn i bildebok-gruppen hadde bedre forståelse av fortellingen enn de som hadde benyttet den elektroniske varianten etter lesingen (Mangen & Hoel, 2017, s. 345-346).
Mangen & Hoel (2017) presenterer også to studier som finner at mediet utgjør en forskjell. Den ene metastudien viser at teknologistøttede fortellinger har en positiv effekt til barnas forståelse av fortellingen så lenge de multimodale trekkene som bilder, musikk og lydeffekter er knyttet direkte til fortellingen. Den positive effekter er særlig stor hos barn som kommer fra hjem hvor det ikke er en stor lesetradisjon. Samtidig viser studien at interaktive elementer som ikke er direkte koblet til fortellingen som spill og ordbøker distraherer barnas forståelse og ordlæring (Mangen & Hoel, 2017, s. 345). Den andre undersøkelsen viser at både dialogen rundt fortellingen og barnas forståelse ble påvirket av teknologien. I samtalen rundt fortellingen i den trykte boken var oppmerksomheten til barna på hva som skjedde i fortellingen og innholdet i teksten. Hos de barna som lese den elektroniske varianten var fokuset rettet mot hvordan de kunne bruke hendene og fingrene aktivt for å utforske e-boken og hva de kunne gjøre med den. Forskerne fant også at barn i bildebok-gruppen hadde bedre forståelse av fortellingen enn de som hadde benyttet den elektroniske varianten etter lesingen (Mangen & Hoel, 2017, s. 345-346).
Denne artikkelen er relevant for faget NORD2600 Norsk som literacy-fag fordi barn tilbringer mye tid i barnehagen, og barnehagen er en sentral språklæringsarena. Språkmestringen til er viktig for barnas videre læring, lesing og skriving i skolealder. Det å ha et godt utviklet språk (Mangen & Hoel, 2017, s. 341), og erfaringene barn har med språk og tekster de første leveårene er avgjørende for deres videre lese- og skriveutvikling. Det er flere studier har funn som tyder på at små barns ordforråd har en sammenheng med hvor gode leseferdigheter de har på et senere tidspunkt. (Blikstad-Balas, 2016, s. 24). Så når nettbrett og bildebok-apper blir en sentral del av leteaktiviteten barn gjør i barnehagen er det sentralt å undersøke hvordan teknologien påvirker barnas språkinnlæring i forhold til tradisjonell bildeboklesing. Hvordan nettbrett virker inn på små barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling vet man foreløpig lite om ifølge Mangen & Hoel (2017, s. 348), og de etterlyser mer forskning på dette emnet.
Blikstad-Balas (2016, s. 15) definerer begrepet literacy om det å skape mening ved hjelp av ulike tegn i egne og andres tekster. Literacy vektlegger også evnen til å skape mening og at språk og tekst alltid er en del av en sosial kontekst. I literacy begrepet blir ikke tekst bare definert som verbaltekst, men også andre modaliteter som lyd og bilde (Blikstad-Balas, 2016, s. 15). Når man sette søkelys på barn i barnehagen, som ikke kan lese eller skriver, tar man for seg det som ofte går under samlebetegnelsen «tidlig literacy» (Blikstad-Balas, 2016, s. 24). Literacy er også en del av hverdagen for de som ikke kan lese eller skrive. Man begynner å utvikle en literacy kompetanse fra den dagen man er født. Grunnen til det er fordi de tar del i en hverdag hvor tekster inngår (Blikstad-Balas, 2016, s. 24).
Mangen & Hoel (2017, s. 348) avslutter sin artikkel med et sitat av Guy Merchant, «Early childhood literacy may begin to look rather different – and since various forms of semiotic representations are central to new media we may in the end need to re-draw our maps of literacy development». Merchant viser til at dagens bruk av ulike digitale teknologier, som nettbrett, av barn i førskolealder kan føre til at man må endre måten man tenker rundt utviklingen av literacy. Digital/media literacy er en annen form for literacy Blikstad-Balas (2016, s. 27) presenterer. Det går ut på å forstå den kompetansen nye digitale medieformer og nye måter å bruke mediene på forutsetter (Blikstad-Balas, 2016, s. 27). Guy Merchant understreker hvordan barn i dag bruker teknologi og utvikler deres digitale literacy påvirker deres tidlige literacy og må føre til endringer til hvordan man tenker rundt utviklingen av literacy.
Litteraturliste
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Mangen, A. & Hoel, T. (2017). Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell? Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2017 (Volum 101), 339-351. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-04-06
Hei Oda!
SvarSlettJeg ser du har jobbet godt med blogginnlegget, og fått til et meget bra første utkast. Tematikken i artikkelen er absolutt relevant for dagens samfunn, og videre utvikling av literacy i fremtiden. Det er interessant å se at man allerede nå ser endring av at teknologien blir presentert for en stadig yngre generasjon, og hvilken forskjell dette spiller inn i tidlig literacy. Teksten din er preget av meget god kildeføring. Det er lite tvil om hva som er dine egne tanker og hva som er hentet av artikkelen. Innledningsvis synes jeg du forklarer artikkelen godt, og det er absolutt en spennende artikkel å følge med utviklingen til. Det er kanskje noen begreper som kan utdypes, slik at det blir enda enklere å følge med i teksten. I tillegg vil jeg nevne at du har valgt relevant pensum for å knytte artikkelen opp mot emnet Nord2600.
Videre arbeid med blogginnlegget vil handle mye om språkvask. Få setningene til å flyte enda bedre, med gode overganger. Lese gjennom teksten flere ganger, slik at den blir så tydelig og spesifikk som du ønsker om alt. Tenker også at avslutningen din er noe tynn. Jeg ville fortrukket et eget avsnitt der du oppsummerte blogg-innlegget og de viktigeste funnene. Du kan godt ha en spørrende avslutning som gjerne kan omhandle spørsmål du har stilt deg selv om artikkelen eller literacy i fremtiden underveis i arbeidet.
Stå på videre Oda, dette blir bra!
Mvh. Andrine