Kritisk literacy i norskfaget

-
Skrevet av Marte

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg artikkelen «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?» skrevet av Marte Blikstad-Balas og Marte Caroline Foldvik. Her vil jeg gjøre rede for hvilke forskningsspørsmål artikkelen søker svar på, hvilke sentrale funn den presenterer og hvilket metodisk grunnlag funnene hviler på. Videre vil jeg drøfte hvordan denne artikkelen er relevant for emnet NORD2600 ved å knytte den til emnets pensumlitteratur. 

Hvordan vurderer skoleelever tekster fra internett?
Som artikkelens tittel antyder, søker Blikstad-Balas og Foldvik svar på hvordan elever i skolen vurderer og velger tekster fra internett, hva elevene vektlegger i kildevurderingene sine, og hva de er opptatt av dersom de skal bruke nettekster som kilde i sin egen skriving. Artikkelen baserer seg på en undersøkelse hvor syv elever i videregående skole fikk i oppgave å vurdere tre ulike tekster fra internett med samme tema. Videre ble elevene bedt om å vurdere i hvilken grad de mente tekstene var egnet til å bli benyttet i skolesammenheng. 
Samtlige av tekstene elevene skulle vurdere handlet om kjøttforbruk, men til tross for et felles tema var tekstene skrevet av meget ulike avsendere – organisasjonen Fremtiden i våre hender, bloggeren Sophie Elise Isachsen og organisasjonen Matprat. Her ønsket artikkelforfatterne å konsentrereseg om to forhold knyttet til kritisk literacy. Nærmere bestemt ønsket de å undersøke hvordan elevene vurderte de tre ulike avsenderne, samt hvilke av tekstene elevene betraktet som troverdige nok for å kunne bli brukt i en skoleoppgave – og hvorfor.
            For å få svar på forskningsspørsmålene gjennomførte én av artikkelforfatterne, Marte Caroline Foldvik, kvalitative forskningsintervjuer hvor det ble benyttet en semi-strukturert intervjuguide. Som inngang til hver av tekstene ble det benyttet åpne spørsmål slik at informantene selv kunne være med på å avgjøre hva intervjuene skulle omhandle. Utvalget bestod av syv elever, to gutter og fem jenter, fra videregående skole. Artikkelforfatterne oppgir at tekstene som ble benyttet i undersøkelsen var autentiske, og at de lå tilgjengelig for enhver med tilgang til internett. 

Fortsettelse følger...
Videre kommer jeg til å utdype det metodiske grunnlaget, gjøre rede for hvilke sentrale funn artikkelen presenterer, og til slutt drøfte hvordan artikkelen er relevant for emnet NORD2600.

Foreløpig litteraturliste
Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M. (2017). Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 2017(4), 28-39. Hentet frahttps://static1.squarespace.com/static/5d00b418d9cad80001fc3882/t/5d68dccf3d9ba300016b7caf/1567153361956/NL4-17_Blikstad-BalasFoldvik.pdf

Kommentarer

  1. Kenneth Mjelde17. oktober 2019 kl. 01:46

    Teksten inneholder en god og informativ innledning. Innledningen gir kort svar på hva forfatteren skal skrive om i innlegget, og hva som skal fokuserer på fra artikkelen. Her er det bare nødvendig informasjon til videre lesing som er vektlagt noe som gjør det interessant for leseren å lese videre. Når det gjelder overskriften til det neste avsnittet er utformingen som et spørsmål et godt valg da det også gir et tydelig svar på hva som skal skrives om videre. Videre gir teksten tydelige svar på både hva som var hovedpunktene i artikkelen, og hva som var den metodiske utformingen av studien. Det metodiske grunnlaget er noe som gjerne kunne vært utdypet grundigere, noe forfatteren påpeker at skal gjøres senere. Kanskje er det også en fordel om man kort utdyper hva kritisk literacy handler om, men dette avhenger igjen av hvem som er den tenkte mottaker.

    SvarSlett
  2. Oda E. Haugland18. oktober 2019 kl. 01:11

    Hei!

    Du har valgt et veldig spennende tema. Jeg liker hvordan du har lagt opp innlegget, særlig innledningen hvor du presenterer hva du skal gå igjennom er veldig bra. Det er god flyt i språket, og du bruker presise formuleringer. Du kan kanskje utdype og forklare noen av de begrepene som blir presentert i teksten. Kan det være en idé å forklare hva kritisk literacy er i begynnelsen av teksten? Dette er et begreper som jeg tror blir sentralt, både i gjennomgangen av artikkelen og til drøftingsdelen.

    Hilsen Oda E. Haugland

    SvarSlett
  3. Korkje Naudsynt19. oktober 2019 kl. 00:29

    Hei Marte!
    Det er en spennende og absolutt relevant artikkel du velger å ta utgangspunkt i. Du har fått til en god innledning der du presiserer hva blogg-innlegget skal fokusere på. Du bruker noen avsnitt på å forklare hva artikkelen din handler om. Dette synes jeg er godt, da det gir oss som lesere muligheten til å forstå artikkelen uten å ha lest det på forhånd. På denne måten gir du den et forenklet språk, og trekker frem de viktigeste momentene.
    En ting du kan se på videre er å forklare vanskelige begreper for leseren. I den allerede eksisterende teksten din finner jeg ordene kvalitative forskningsintervjuer og semi-strukturert intervjuguide. Disse ville jeg vurdert og utdypet forklaringen til, slik at du holder på leseren.
    Du er på god vei til å få til et bra blogg-innlegg. Fortsett det gode arbeidet.
    Mvh Andrine

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvilken betydning har lærernes praksiserfaring noe å si for forventningene om å mestre elevtilpasset leseopplæring?

-
Skrevet av Andrine I dette blogginnlegget ønsker jeg å se på artikkelen “Svenske og norske læreres forventninger om å mestre elevtilpasset leseopplæring: Betydningen av lærernes praksiserfaring og andre lærer- og skolerelaterte variabler”. Denne artikkelen er skrevet av Rune Andreassen og Monica Reichenberg, og ble utgitt i 2018. Artikkelen tar for seg læreres forventinger til seg selv om å mestre sin oppgave med å tilpasse leseundervisningen. De må ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger, som er en stor utfordring. Begrepet  self-efficacy er det som er temaet for artikkelen.  Self-efficacy blir forklart som vurderingen vi mennesker gjør om egen evne til å organisere og utføre handlinger for å oppnå et bestemt resultat.  Innledningsvis presenterer artikkelen en påstand om at mange lærere ser på sin oppgave med å tilpasse leseundervisningen til elever med ulike forutsetninger som en stor utfordring. Denne påstanden er hentet fra en tidligere undersøkelse...
Les mer

Høytlesning fra bok eller nettbrett i barnehagen

-
Bilde
Skrevet av Oda I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg artikkelen  Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell?  av Anne Mangen og Trude Hoel (2017). Denne artikkelen ble publisert i  Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2017 (Volum 101).  Artikkelen har som formål å gi en oversikt over internasjonal, empirisk forskning på bruk av bildebok-apper i leseaktiviteter med yngre barn (Mangen & Hoel, 2017, s. 339). Forskningsspørsmålene forfatterne av artikkelen ønsker å undersøke er om det spiller noen rolle om lesingen som foregår i barnehagene skjer på papir eller på skjerm, og at man benytter det å bla i bok eller sveiper med en finger over skjermen utgjør noen forskjell. Og om bildebok-appen med animasjoner og lyd i tillegg til verbaltekst har noen innvirkning på samtalen rundt fortellingen (Mangen & Hoel, 2017, s. 342). Artikkelen viser ikke til noen konkret teoretisk rammeverk siden den har som formål å vise en oversikt over ...
Les mer