Blogg om artikkel - norsk som literacy

-
Skrevet av Kenneth

 Norske elever har gjennom mange år blitt utsatt for en rekke internasjonale tester som undersøker elevenes kunnskapsnivå på en rekke fagområder. Det samme gjelder elevenes kunnskapsnivå når det gjelder temaet demokrati. Skyldes norske elevers demokratikunnskaper undervisningen på skolen, eller deres tidligere forkunnskaper fra hjemmet eller andre steder? Denne artikkelen ble publisert i «tidsskrift for ungdomsforskning» den 1.10.2018 og er skrevet av Idunn Seland og Lihong Huang. I bloggartikkelen vil jeg presentere artikkelen «Literacy som aspekt ved norske elevers demokratikunnskap». Videre vil jeg også drøfte rundt og forklare hvordan artikkelen er relevant for emnet Norsk som literacy-fag. 
Forskningsartikkelen tar for seg spørsmålet om hvordan læreplanmålene i fagene norsk, samfunnsfag, matematikk og engelsk kan ha sammenheng med norske elevers resultater i den internasjonale kunnskapstester ICCS i 2016 og elevenes karakterer i fagene. Dermed vil artikkelen prøve å gi svar på i hvilken grad læreplanene i den norske skolen ved bruk av literacy i de gjeldende fagene egentlig bidrar til elevenes kunnskaper i demokrati. Artikkelen presenterer metodebruken der den internasjonale kunnskapstesten har brukt et representativt utvalg av elever fra norske 9. klasser i undersøkelsen. Resultatene blir videre brukt analytisk og sammenlignet med elevenes standpunktkarakterer. 
Videre i artikkelen blir det gjort greie for de ulike kompetansemålene i de gjeldende fagene. I henhold til norskfaget blir det blant annet beskrevet at faget har et hovedansvar for muntlig og skriftlig kommunikasjon, og språk, litteratur og kultur. Det blir også nevnt hvordan elevene skal forholde seg kritisk til tekster og tolkninger. 
Skriv mer om metodebruken og om hvilket teoretisk og empirisk grunnlag artikkelen begrunner sine svar på. 
Hvordan er artikkelen relevant for Norsk som literacy-fag

Kommentarer

  1. Oda E. Haugland18. oktober 2019 kl. 01:11

    Hei!

    Påstandene du kommer med i begynnelsen av teksten er veldig spennende og engasjerende. Savner likevel litt kilder i begynnelsen av blogginnlegget. Det er litt uklart om disse påstandene fra artikkelen du presenterer eller om de er dine. Om påstandene kommer fra teksten kan du kanskje gjøre dette mer tydelig gjennom korrekt kildehenvisning med sidetall. Gleder meg til å se hvordan du kommer til å drøfte denne artikkelen i forhold til NORD2600 Norsk som literacy-fag og pensumlitteraturen.

    Hilsen Oda. E. Haugland

    SvarSlett
  2. Unknown18. oktober 2019 kl. 05:47

    Hei!

    Først og fremst synes jeg at du aktualiserer temaet på en god måte med et spørsmål innledningsvis. Videre presenterer du hva du skal ta for deg i bloggoppgaven på en kort og ryddig måte. I innledningen er det likevel noe uklart om påstandene du presenterer er fra artikkelen, eller om det er dine egne. Dersom du har kilde på dette kan du med fordel bruke kildehenvisning her. Videre synes jeg det er bra at du kort tar for deg hva artikkelen forsøker å finne svar på. Til slutt vil jeg legge til at du har valgt et spennende tema, og jeg gleder meg til å se hvordan du løser bloggoppgaven videre!

    Hilsen Marte

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvilken betydning har lærernes praksiserfaring noe å si for forventningene om å mestre elevtilpasset leseopplæring?

-
Skrevet av Andrine I dette blogginnlegget ønsker jeg å se på artikkelen “Svenske og norske læreres forventninger om å mestre elevtilpasset leseopplæring: Betydningen av lærernes praksiserfaring og andre lærer- og skolerelaterte variabler”. Denne artikkelen er skrevet av Rune Andreassen og Monica Reichenberg, og ble utgitt i 2018. Artikkelen tar for seg læreres forventinger til seg selv om å mestre sin oppgave med å tilpasse leseundervisningen. De må ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger, som er en stor utfordring. Begrepet  self-efficacy er det som er temaet for artikkelen.  Self-efficacy blir forklart som vurderingen vi mennesker gjør om egen evne til å organisere og utføre handlinger for å oppnå et bestemt resultat.  Innledningsvis presenterer artikkelen en påstand om at mange lærere ser på sin oppgave med å tilpasse leseundervisningen til elever med ulike forutsetninger som en stor utfordring. Denne påstanden er hentet fra en tidligere undersøkelse...
Les mer

Kritisk literacy i norskfaget

-
Skrevet av Marte I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg artikkelen «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?» skrevet av Marte Blikstad-Balas og Marte Caroline Foldvik. Her vil jeg gjøre rede for hvilke forskningsspørsmål artikkelen søker svar på, hvilke sentrale funn den presenterer og hvilket metodisk grunnlag funnene hviler på. Videre vil jeg drøfte hvordan denne artikkelen er relevant for emnet NORD2600 ved å knytte den til emnets pensumlitteratur.  Hvordan vurderer skoleelever tekster fra internett? Som artikkelens tittel antyder, søker Blikstad-Balas og Foldvik svar på hvordan elever i skolen vurderer og velger tekster fra internett, hva elevene vektlegger i kildevurderingene sine, og hva de er opptatt av dersom de skal bruke nettekster som kilde i sin egen skriving. Artikkelen baserer seg på en undersøkelse hvor syv elever i videregående skole fikk i oppgave å vurdere tre ulike tekster fra internett med sa...
Les mer

Høytlesning fra bok eller nettbrett i barnehagen

-
Bilde
Skrevet av Oda I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg artikkelen  Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell?  av Anne Mangen og Trude Hoel (2017). Denne artikkelen ble publisert i  Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2017 (Volum 101).  Artikkelen har som formål å gi en oversikt over internasjonal, empirisk forskning på bruk av bildebok-apper i leseaktiviteter med yngre barn (Mangen & Hoel, 2017, s. 339). Forskningsspørsmålene forfatterne av artikkelen ønsker å undersøke er om det spiller noen rolle om lesingen som foregår i barnehagene skjer på papir eller på skjerm, og at man benytter det å bla i bok eller sveiper med en finger over skjermen utgjør noen forskjell. Og om bildebok-appen med animasjoner og lyd i tillegg til verbaltekst har noen innvirkning på samtalen rundt fortellingen (Mangen & Hoel, 2017, s. 342). Artikkelen viser ikke til noen konkret teoretisk rammeverk siden den har som formål å vise en oversikt over ...
Les mer